Øyet som laboratorium

Diabetes gir noen ganger omfattende øyekomplikasjoner. Øynene kan imidlertid også brukes til å oppdage og bremse diabetes i tide og dermed redde pasientenes syn.

Man sier noen ganger at øynene er sjelens speil. Det er imidlertid også mulig å si at øynene er kroppens vindu. Det viser forskning som Per-Olof Berggren, professor i eksperimentell endokrinologi ved Karolinska institutet, har gjennomført i samarbeid med forskere ved Diabetes Research Institute ved University of Miami. Forskerne brukte øyet som laboratorium for å kunne studere diabetes. Dette ble gjort ved å transplantere insulinproduserende celler fra bukspyttkjertelen til det fremste øyekammeret. Finessen er at øyets immunforsvar er mindre aggressivt slik at de fremmende cellene ikke støtes bort, men etablerer seg i øyet og fortsetter å produsere insulin.

Mus har blitt helt friske

I forsøk på mus med diabetes har forsøksdyrene blitt helt friske, og det viser at cellene fungerer like godt i øyet som på sitt vanlige sted i bukspyttkjertelen. I tillegg er cellene helt synlige på musenes regnbuehinne slik at de kan studeres i mikroskop uten at dyrene skades eller må avlives. Siden de samme cellene kan studeres hos de samme dyrene over en lang periode, trenger man også færre forsøksdyrs. Hvorvidt metoden vil kunne kurere mennesker med diabetes, er uklart.

Reguleringen av insulinutskillelsen er forskjellig for mus og mennesker, og enda kan man ikke vite om celletransplantasjoner til øyet i fremtiden vil erstatte de transplantasjonene av insulinproduserende celler som i dag gjøres til leveren hos pasienter med diabetes. Forsøk på aper gir imidlertid håp om bedre behandlingsmetoder. Apene har ikke blitt helt uavhengige av insulinbehandling, men cellene i øyet har fått i gang en egen insulinproduksjon. Det øker håpet om at diabetessyke mennesker i fremtiden kan få redusert behov for tilføring av insulin.

Diagnostiseres for sent

Type 1-diabetes oppdages ofte for sent ved at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen allerede er ødelagt. Celler fra bukspyttkjertelen som transplanteres til øyet, kan bli viktige rapportører for utviklingen av diabetes. Gjennom forsøk med mus oppdaget man tidlige tegn på betennelse i kjertelen lenge før andre sykdomstegn var synlige. Dette er viktig siden det muliggjør innsetting av behandling før de insulinproduserende cellene har blitt ødelagt, noe som er helt nødvendig for at pasienten skal bevare evnen til å utskille insulin.