Et blikk på dysleksi

Dysleksi er som regel arvelig og innebærer at man har vanskelig for å stave, lese og avkode ord. Anslagsvis 5–10 prosent av Norges befolkning er rammet. I dag mangler vi imidlertid klare retningslinjer for hvordan barn og ungdommer skal utredes ved mistanke om dysleksi. Det er heller ikke mulig å avgjøre hvilke testmetoder som er pålitelige, ettersom de ikke er vitenskapelig vurdert.

Det er imidlertid klart at årsakene til dysleksi henger sammen med at det er vanskelig for hjernen å avkode språkets lydmessige oppbygning, noe som vises i øyebevegelsene til dyslektikere når de leser.

Studerer øyebevegelser

Forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm har utviklet en metode for å oppdage dysleksi hos barn ved å studere øyebevegelsene deres. Metoden går ut på at elever får lese en tekst på en dataskjerm, og deretter brukes en avansert teknikk til å sammenligne øyebevegelsene med tidligere målinger av andre barn med og uten dysleksi.

Gustaf Öqvist Seimyr er datalingvist og forsker på måling av øyebevegelser. Han er også en av grunnleggerne av selskapet Lexplore som har lansert den nye metoden.

– Når man leser, stopper blikket mens man avkoder det man leser. Dette kalles fiksering. Deretter flytter øynene seg til et nytt fikseringspunkt. Hos dyslektikere ser man imidlertid at disse fikseringene blir lengre og mindre stabile, og at forflytningene blir kortere. Det gjør at dyslektikere oftere går tilbake i teksten og dermed må lese mer enn andre, sier Gustaf Öqvist Seimyr.

– Vi bruker et spesielt kamera, en eye tracker som har infrarødt lys og registrerer 90 bilder per sekund. På den måten kan vi følge med på hvordan øynene beveger seg, både hver for seg og sammen.

Oppdages tidligere

Snittalderen for når man identifiserer barn med dysleksi er i dag rundt 13 år, men med Lexplores teknikk kan man undersøke barn allerede når de går i første klasse og har begynt å lese. Inkludert forberedelser tar testen bare 3–5 minutter, og treffsikkerheten er nærmere 95 prosent. Etter gjennomført analyse får skolen en rapport. En stor fordel med den nye metoden er at man sparer tid. Elever som viser tegn på dysleksi, kan fanges opp raskt og utredes av en logoped som foretar flere tester og stiller en diagnose basert på sin ekspertise og erfaring.

 – Vårt håp er at elever skal få tidligere og bedre hjelp. Vi ser gjerne at testene kjøres flere ganger i løpet av et skoleår for å se hvilke tiltak som fungerer. Basert på testresultatene kan vi tilby retningslinjer og personlig tilpassede råd. I tillegg aggregerer vi resultatene slik at skoler og kommuner kan foreta sammenligninger for å se hvor ressursene gjør mest nytte, sier Gustaf Öqvist Seimyr.